Litteratur

Innledning Arkitekten Hans D. F. Linstow (1787-1851) skrev i innledningen til sin bok om kirkebygg på landet at stavkirkene var dårlige, trekkfulle og ufullkomne bygninger fra en udannet tidsalder. Han mente at de var konstruktivt uhensiktsmessige ved sin sløsing med tømmer. Maleren I. C. Dahl (1788-1857) derimot, så kirkene som rester av en høyt oppdrevet middelalderarkitektur i tre som var nær sin utslettelse. Han fikk sin elev arkitekt Franz W. Schiertz (1815-1887) til å måle opp Borgund, Heddal og Urnes til et verk om stavkirkene, som skulle skape forståelse for bevaring av dem. Dette bidro senere til opprettelsen av Fortidsminneforeningen i 1844. Juristen og antikvaren Nicolay Nicolaysen (1817-1911) ble foreningens formann i 1851 og i 48 år fremover. Han førte kampen for å bevare stavkirkene, for ham var monumentene en historisk kildekategori som kunne supplere det skriftlige kildematerialet som var samlet. I årboken til Fortidsminneforeningen er det gjennom årene publisert den viktigste dokumentasjonen om stavkirkene i Norge.

Den første samlede gjennomgang av stavkirkene ble gitt av den norske kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson i boken “De norske stavkirker” som ble utgitt i 1892. I denne boken ble stavkirkene satt inn i en europeisk og historisk sammenheng, drøftet utførlig som en egen gruppe og systematisert. Riksantikvaren ble opprettet som offentlig embete i 1912 for å ta seg av gamle bygninger og gjenstander som ikke var underlagt muséene. Mange av de forskerne som har skrevet om stavkirkene har vært ansatt hos Riksantikvaren. Beskrivelsene og forståelsen av bygningene har i det store og hele fulgt Dietrichsons tilnærming til materialet. Etter 1950 har imidlertid også bygningsarkeologisk dokumentasjon, utgravninger inne i og rundt kirkene med mer omfattende oppmålinger, ulike tekniske undersøkelser, dateringsmåter og beskrivelsesformer utvidet vår kunnskap om topografi, design, materialbruk, konstruksjon, dekor og inventar.

Teorier om fortiden kan ofte være forsøk på å finne svar på uløste spørsmål i samtiden. Derfor er en del spørsmål som ble ansett som viktige da de ble stilt, ikke lenger av samme betydning i dag, og ikke bare på grunn av at de kunne synes besvart. For et nasjonsbyggende Norge på slutten av 1800-tallet kan spørsmålet om stavkirkenes ”opprinnelse”, om de var norske eller importerte bygningsformer, ha vært av stor betydning for selvfølelse og fremtidstro. Mange forskere kastet seg da også ut i denne diskusjonen med til dels sterke meninger. I dag er det lettere å se at man vanskelig kunne komme frem til en meningsfull konklusjon, fordi spørsmålet var for generelt. Hva er begreper som utenlandsk, norsk, arkitektonisk frembringelse, form og motiv, proporsjoner, primitiv, enkel, høyreist, fullt utviklet, estetiske virkemidler og førkristen byggetradisjon? Få forfattere har drøftet slike begreper, men mange har brukt dem, til dels med ulike meningsinnhold.

I dag har man innsett at det kreves en sterkere vektlegging på definisjoner, analyse, metode og systematikk om man skal trenge inn i den tidlige kristne bygningshistorien i Norge og i landene omkring. Det er blitt klarere at det i middelalderen var snakk om felles byggetradisjoner hos folk som omgikkes hverandre, men at det var ulike uttrykk ut fra de ulike lokale samfunnenes spesielle forhold. Stavkirkene er imidlertid resultatet av en så kompleks tradisjon, at det hittil ikke har latt seg gjøre å skrive noen samlet fremstilling, knapt nok av én bygning, det må derfor en omfattende lesning til for den som vil sette seg inn i våre middelalderske trekirker.

Bøkene som er nevnt i det følgende tar opp ulike aspekter ved kirkene og danner til sammen et bilde av den kunnskap man i dag besitter om trekirkene i Norge i middelalderen. Det er verdt å merke seg at ny kunnskap og nye tolkninger omkring middelalderens kirker av tre stadig blir lagt frem i hele Nord-Europa og i Norge. Det vil si at de eldre forfatteres analyser og konklusjoner gradvis blir foreldet. Dessuten at forfattere til alle tider har hatt ulik faglig bakgrunn, ulike spørsmål til materialet, ulike muligheter til å undersøke og dokumentere i bygningene selv. Siden forutsetningene har vært forskjellige måtte derfor de fremlagte resultatene nødvendigvis bli av ulik karakter. Jevnt over vil dokumentasjon i form av tegninger, foto og samvittighetsfulle beskrivelser, ofte samlet i en katalogdel, være mer troverdig og tidløs enn tolkninger, drøftinger, analyser og konklusjoner. Dette gjør at deler av Dietrichsons bok stadig kan leses med utbytte, etter 110 år.

Trekirker i Nord-Europa i middelalderen, særlig i Norge

  • 2009 Christie, Håkon: Urnes stavkirke: den nåværende kirken på Urnes. Oslo, Pax, i samarbeid med Riksantikvaren. ISBN: 978-82-530-3245-0, ib.
  • 2005 Anker, Leif og Jiri Havran: De norske stavkirkene. ARFO, Oslo. 356 s. ISBN 82-91399-27-1 (ib.)
  • 2004 Kristjánsdóttir, Steinunn: The Awakening of Christianity in Iceland. Discoveries of a Timber Church and Graveyard at Þórarinsstaðir in Seyðisfjörður. PhD Thesis. GOTARC, Gothenburg Archaeological Thesis, Series B No 31. Göteborg.
  • 2003 Egenberg, Inger Marie: Tarring maintenance of Norwegian medieval stave churches. Characterisation of pine tar during kiln-production, experimental coating procedures and weathering. Doctoral dissertation. Göteborg Studies in Conservation 12, Göteborg.
  • 2002 Storsletten, O.: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse. Con-Text, avhandling 10, Arkitekthøgskolen i Oslo.
  • 2001 Ahrens, C.: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart.
  • 2001 Jensenius, J.H.: Trekirkene før stavkirkene. En undersøkelse av planlegging og design av kirker før ca. år 1100. Con-Text, avhandling 6. Arkitekthøgskolen i Oslo.
  • 2001 Solhaug, M. B.: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo.
  • 2000 Anker, L.: Stokk eller stein?: Kirke, byggemåter og mulige byggherrer i indre Sogn om lag 1130-1350 belyst ved et utvalg kirker fra perioden. Hovedfagsoppgave i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.
  • 2000 Fernie, E.: The Architecture of Norman England. Oxford.
  • 1999 Hohler, E.B.: Norwegian Stave Church Sculpture. Vol. I-II, Oslo.
  • 1999 Schjelderup, H. og O. Storsletten (red.): Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus. NIKU Temahefte 30. Oslo.
  • 1989-1999 Berg, A.: Norske tømmerhus frå mellomalderen, vol. I-VI, Oslo.
  • 1998 Zimmermann, W.H.: Pfosten, Ständer und Schwelle und der Übergang vom Pfosten- zum Ständerbau – Eine Studie zu Innovation und Beharrung im Hausbau, Probleme der Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet, vol. 25: 9-241.
  • 1997 Anker, P. : Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo.
  • 1996 Blair, J. and C. Pyrah (reds.): Church Archaeology, Research for the Future. CBA Research Report, no. 104. London.
  • 1995 Christensen, A.L.: Den norske byggeskikken, hus og bolig på landsbygda fra middelalderen til vår egen tid. Oslo.
  • 1994 Skov, H.: Hustyper i vikingetid og tidlig middelalder, Hikuin: 139-162.
  • 1994 Weinmann, C.: Der Hausbau in Skandinavien vom Neolithikum bis zum Mittelalter. Berlin, New York.
  • 1993 Berg, A. (med fl. red.): Kirkearkeologi og kirkekunst: Studier tilegnet Sigrid og Håkon Christie. Øvre Ervik.
  • 1990 Qvale, Wencke: Lorentz Dietrichsons verk om “De norske stavkirker” og dets plass i norsk stavkirkeforskning. En analyse av en forskningstradisjon. Avhandling for magistergraden i kunsthistorie, Universitetet i Bergen. Mangfoldiggjort.
  • 1983 Murray, H.: Viking and Early Medieval Buildings in Dublin, BAR, British Series, vol. 19. London.
  • 1983 Ólafsson, G. (red.): Hus, gård og bebyggelse. Reykjavik.
  • 1982 Ahrens, C.: Frühe Holzkirchen im nördlichen Europa. Hamburgisches Museum für Vor- und Frühgeschichte, Hamburg-Altona.
  • 1982 Drury, P.J. (ed.): Structural Reconstruction. Approach to the Interpretation of the Excavated Remains of Buildings. BAR British Series, vol. 110. London.
  • 1982 Fernie, E.: The Architecture of the Anglo-Saxons. London.
  • 1982 Myhre, B. (m. fl. red.): Synspunkter på huskonstruksjoner i Sør-Vestnorske gårdshus fra jernalder og middelalder, AmS-skrifter, vol.7. Stavanger.
  • 1981 Christie, H.: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b. I-VII, Oslo: I, 139-252.
  • 1981-1996 Christie, S. og H.: Norges kirker, Buskerud, b. I-III. Oslo.
  • 1976 Hauglid, R.: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo.
  • 1974 Christie, H.: Middelalderen bygger i tre, Oslo.
  • 1973 Hauglid, R.: Norske stavkirker. Dekor og utstyr. Oslo.
  • 1970 Anker, P. : The Stave Churches, in: The Art of Scandinavia, vol. I-II, London etc.: I, 200-452.
  • 1966 Olsen, O.: Hørg, hov og kirke, Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie, 1965.
  • 1956-1978 Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, København.
  • 1914-16 Ekhoff, E.: Svenska stavkyrkor: Jämte iakttagelser över de norske samt redogörelse för i Danmark och England kända lämningar av stavkonstruktioner. Stockholm.
  • 1892 Dietrichson, L.: De norske stavkirker, Kristiania.
  • 1891 Bruun, Johan: Norges stavkyrkor. Ett bidrag till dän romanska arkitekturens historia. Akademisk avhandling (Filosofisk doktorgrad). Stockholm.
  • 1845- Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, årboken. Oslo.
  • 1837 Dahl, I.C.: Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens. Dresden.