Høyjord

Andebu kommune, Vestfold fylke

Kirkens type:
Stavkirken slik den sto til omkring 1700 hadde et enkelt skip med mellomstaver i veggene og en midtmast som sannsynligvis har båret en takrytter med spir. Midtstav og takrytter ble rekonstruert i 1952. Koret er forbundet med skipet ved mellomstaver i skipets østvegg. Rundt skip og kor var det spor etter svalgang som ble revet rundt 1700, da ble det også lagt et panelt reisverk utenpå middelalderkonstruksjonen. I 1848 ble kirken også panelt innvendig. I forbindelse med reparasjon og oppmålingsarbeid i 1904-05 begynte planleggingen av restaurering av stavkirken. Kirken slik den er i dag er resultatet av en omfattende ombygging fra 1948-53 ledet av arkitekt Otto L. Scheen. På stavveggenes utside ble det satt bærende vegger på støpte fundamenter. Stavveggene ble reparert og avlastet. Det ble lagt nytt tak og satt inn en ny midtmast i skipet. Kirken fremtrer som en énskipet langkirke med noe smalere kor og sakristi øst for koret.

Plassering:
Kirken står antagelig på sin opprinnelige tuft.

Se: Stolpekirke: Høyjord

Bruk:
Kirken er i bruk som menighetskirke.

Kirkens antatte alder:
Koret er antatt å være fra slutten av 1100-årene, skipet fra slutten av 1200-årene.

Opprinnelige deler:
Skipets hjørnestaver, veggsviller, veggplanker og stavlegjer er bevart. Korets materialer kan skrive seg fra en eldre kirke. Da man tok opp gulvet i kirken ved ombyggingen fant man eldre gulvplanker som ble lagt ned i skip og kor.

Dekor:
43 tiler med limfarve(distemper) fra det gamle kortaket lå lagret på loftet over våpenhuset fra 1951 til 1995, da de ble overført til Vestfold Fylkesmuseum. Disse trenger noe konservering. I koret er hele himlingen malt opp av Finn Krafft, noe rester av avvasket dekor på veggene. I skipet er det noe dekor på nordveggen, skipstegning og innvielseskors. Prekestol, altertavle og døpefont er bemalt. Konserveringstilstanden ble i 1984 vurdert som meget bra.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon:

  • 1905: Kirken målt av arkitekt E. Pettersen i 1: 50.
  • 1945: Kirken målt av arkitekt O. E. Sheen i 1: 100.
  • 1976: Kirken målt av sivilarkitekt N. Hjermann i 1: 50.
  • 1994: De middelalderske delene målt av sivilarkitekt J. H. Jensenius i 1: 20.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Arkitekt Harald Sund la frem et forslag til restaurering i 1940 før sin død. Etter krigen fortsatte planlegging av reparasjoner. Kirkens opprinnelige trematerialer var i svært dårlig stand, derfor måtte restaureringen gå ut på å beskytte de originale materialene med nye utvendige vegger. Ved ombyggingen fra 1948-53 ble hele bygningen demontert og en ny vegg satt utenpå den gamle, et nytt tak ble lagt på og vekten ført ned på den nye veggen. Veggene ble hevet og satt på ny betongmur, i tillegg til at terrenget under kirken ble senket, på denne måten fikk man kryperom. Betongfundamentet har en bredde på ca.80 cm og en dybde på ca. 100-120 cm. Det var svært lite arkeologisk dokumentasjon ved ombygningasarbeidene i 1905 og 1948-53, men i innberetningene nevnes innsamling av jordfunn gjort under ombyggingen.

Antikvariske problemstillinger:
I 1949 beskriver arkitekt Otto L. Scheen avdekkede begravelser nord-sør i skipet. En slik observasjon kan tyde på at det er før-kristne begravelser de relativt dyptgående gravearbeidene har avdekket. Det vil si at de kan ha vært eldre bygninger på tuften.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: I, 298.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 158-160.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 453.
  • Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker, bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 362-
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 182.