Ringebu I-II

Utgravning: Jørgen H. Jensenius/Dagfinn Skre, 1980-81
Fylke: Oppland
Bispedømme: Hamar
Prestegjeld: Ringebu

Funnstedet
Ringebu kirke ligger på prestegårdens grunn. Den stående kirkes nordre og søndre grunnstokker er dendrokronologisk datert til 1192/1193.

Ved undersøkelse i kirken ble det påvist en eller flere branngraver i området vest for de eldste kristen gravene. På prestegården fantes dessuten tidligere flere gravhauger, hvorav muligens en sør for kirken. Prestegården kan ha vært en forhistorisk gård (Skre 1984: 76-81).

Presentasjon av gravningen
Årsaken til at arbeidet kom i gang var stadfestelse av råteskader i gulvkonstruksjonen. Det var behov for lufting av grunnen under stavkirken og for å frigjøre grunn for å føre vann til nytt brannslokningsanlegg inn i kirken. Bakkenivået måtte senkes mest i nordre del av tverrskipet fra 1630. Fjerningen av jordmassene ble utført som arkeologisk undersøkelse. Her ble det gravet til urørt bakke, bortsett fra der det lå begravelser. Ellers i kirken begrenset utgravningen seg til en avdekking av det nivået stavkirken var reist på, det vil si omtrent 0,5 m under stavkirkens grunnstokker. Vestre del av skipet ble ikke ferdig undersøkt.

Eldre graver
Det ble funnet til sammen 70-80 g brent ben, noe fra menneske. En eller flere branngraver kan ha blitt rotet om ved senere arbeid på stedet. Det kan ha vært en eller to graver på stedet.

Eldste bygning
Det ble også avdekket en rekke stolpehull gravet ned i den harde morenebakken. En C14 prøve fra stolpehull 14 ble datert til AD 290 ± 110 år (MASCA, T-4365). Prøven var av furu. Konstruksjonen ble ikke forsøkt tolket.

Senere aktivitet
Etter at stolpekonstruksjon var gått ut av bruk, ble området brukt som åker. Det meste av åkerjorden ble senere fjernet da området skulle brukes som kirkested. Åkerarealet er forholdsvis flatt med et svakt fall mot sør. I overgangen mellom den svarte åkerjorden og den underliggende morenen, kom det frem striper i morenebakken fylt med åkerjord. Stripene stammer åpenbart fra arding av åkeren.

Spor etter stolpekirken
Åkeren som skulle være stolpekirkens byggegrunn hellet svakt mot syd og sydøst med et fall på mellom 0,2-0,4 m på en avstand på 13-14 m. Det antatte skipets grunnflate har ligget på et tilnærmet horisontalt platå. Terrenget kan her ha vært senket i nordre og nordvestre del før stolpegropene og fundamentgrøftene ble gravet.

Tabell over stolpehull

Nr X/Y Z Ø Kommentar
4 21,07/8,30 20-25
5 22,48/7,83 1,02 24-27
7 10,93/8,58 0,95 25 Bunnsten, trerester i massen.
9 13,37/10,59 0,94? 22-26? Bevarte stående trefragmenter.
10 20,50/10,50 1,06 22-25
13 14,97/13,63 1,07 20-22 Trekullbiter i massen.
16 19,55/5,31 31 Bevart stolperest.
17 14,15/12,22 1,04 20-21
18 16,42/12,81 1,03 20-22 Trekullbiter i massen.
19 17,65/12,08 1,07 25-28 Bunnsten, trerester i massen.
20 15,48/7,58 1,03 22-23 Trekullbiter i massen.
21 15,30/6,13 0,92 20-23 Rester av to stolper, den ene er brent.
22 18,50/5,85 0,98 21
23 24,15/10,08 25
24 24,50/6,54 28
25 20,21/6,75 0,97 24-26
27 19,11/12,70 21 Trekullbiter i massen.
30 14,50/15,30 1,30 25 Bunnsten, trekullbiter i massen.
32 16,85/6,87 23 Bevart stolperest, AD 1045±75 (MASCA T.4501)
33 23,68/7,23 1,13 25-30 Bunnsten.

Beskrivelse av fundamentering i skip og kor i stolpekirken
Jordlagene ga ikke sikre opplysninger om hvilke deler av stolpekirken som ble fundamentert først eller sist. For fundamentene for skipets vegger grov man først en grunn grøft, ca. 0,1-0.2 m dyp. Grøftens kanter er ujevne og bredden på grøften har vært rundt 1 m. I denne grøften grov man stolpegroper, tilnærmet sirkulære hull, ca. 0,4-0,5 m dypere enn grøftens bunn. I disse gropene er det noen steder lagt en bunnsten. På den er stolpen satt loddrett og jord og stener er pakket ned i gropen rundt stolpen. Fundamentgrøften ble antagelig også fylt i med jord og stener, stenene kan ha vært del av fundamentet over bakkenivå som underlag for svillen. De øverste stenene er fjernet eller flyttet ved planeringen av tuften for den senere stavkirken, det er derfor antagelig umulig å anslå fundamentets høyde, det vil si svillens underkant. Fundamentets bredde viser at det har ligget innenfor stolpenes innerside. Det var ingen steder antydning om jordlag som kan ha fungert som gulv i bygningen, fundamentgrøften har heller ikke vært dekket av jordlag. Disse to tingene sammen kan tyde på at en svill også har ligget innenfor stolpenes innerside. Det var ikke spor av dragere eller opplegg for dragere. Det er ut fra dette mulig at det har vært et tregulv i skipet.

Øst for skipet var det rester etter tre stolpehull, nr. 5, 24 og 33. En eller flere av stolpene i disse hullene kan ha vært del av koret. Nordre halvpart av stolpehull 5 var fjernet av et gravkammer i stavkirken og i øst var det skadet av en grav i stavkirkens svalgang. Den bevarte delen var gravet som de i skipet. Først var det gravet en grunn grop, tilsvarende grøften for skipets fundamenter. Deretter var det gravet et dypere hull i en del av gropen. Bunnen av hullet lå innenfor samme høyde som for de målbare stolpebunnene i skipet. Stolpen i hull 5 kan ha vært forbundet med skipet og bygget til samtidig som korets nordøstre hjørnestolpe. Det kan tenkes at stolpen i hull 24 har tilhørt en annen, samtidig konstruksjon, kanskje sammen med stolpe 33. Inne i skipet var det rester av stolpehull som tilhørte en tidligere situasjon, men også noen som det ikke lot seg gjøre å fastslå tilhørigheten til. De er derfor utelatt fra denne beskrivelsen.

Tolkning av sporene etter stolpene i skipet
Medregnet hjørnestavene var det seks stolpehull i nordre og søndre vegger i skipet. I sydveggen ble fem av disse lokalisert, mens nedgravningen for sydvestre hjørnestolpe var fjernet av yngre graver. I nordre vegg var nedgravningen for nordøstre hjørnestolpe fjernet og et stolpehull antatt å være det andre fra vest var utilgjengelig under den stående kirkens fundamenter. I østre og vestre vegger i skipet var det i tillegg to stolpehull mellom hjørnestolpene. Nedgravningen for disse var helt eller delvis bevart. Det ble ved utgravningen lagt vekt på å fastslå stolpenes diameter og deres sentra. Ti av de tolv stolpene som det var mulig å fastslå tykkelsen på kan ha hatt en diameter på mellom 0,20-0,25 m. Stolpen i hull 19 ble anslått til 0,25-0,30 m. Stolperesten i hull 16 ble målt nøyaktig til 0,31 m. Stolpenes sentra (x/y) ble bestemt ut fra stolpehullets form med en antatt feilkilde på 1-2 cm. Det var ingen jevn avstand mellom stolpenes sentra i langveggene, avstanden varierte mellom 1,2 til 2,1 m. Stolpene i hver langvegg korresponderte ikke med hverandre. Derimot lå stolpenes sentrum i hver vegg praktisk talt på en rett linje. I seks av de ti målte hullene i skipets vegger ble bunnen, der stolpen hadde stått, målt til mellom 1.03 z og 1,07 z. Dette kan fortelle at byggerne har nivellert bunnen av stolpegropene før stolpene ble satt på plass og eventuelt utjevnet høydeforskjeller med bunnsten. Da kunne stolpene være hugget til i riktig lengde med en gang.

Stolperekken rundt bygningen
I en avstand fra den antatte bygningskroppen ble det gravet frem fem stolpehull, nr. 7, 21, 23, 27 og 30. De stratigrafiske forholdene viser at stolpene har stått samtidig med de andre omtalte i skip og kor. To av stolpegropene, nr. 7 og 30 var gravet samtidig med grøften for skipets fundamenter og er rimeligvis del av konstruksjonen. Bunnivået til fire av hullene var som for de andre stolpehullene. Nr. 30 var langt grunnene, antagelig på grunn av at grunnfjellet her lå høyere. Stolpehullene ligger symmetrisk om bygningen, med nesten samme avstand til den. Det synes ikke å ha vært noen grunn grøft mellom stolpehullene.
Det er uklart om bygningen er revet og brent, eller om den brant mens den fremdeles sto.

Tolkning av bygningen

  1. Bygningen består av et stort og et lite rom.
  2. Minst én grav, grav nr. 17 var gravet ned mens bygningens sto.
  3. Stavkirkens sørøstre hjørnestav i skipet var lagt rett over stolpebygningens sørøstre hjørne.
  4. Bygningen lå i et eldre gravfelt.
  5. Det var ikke tegn til ildsted i bygningen.

Kilder og litteratur
Trykt:

  • Jensenius, J.H. og D. Skre 1983: Ringebu stavkirke. De bygningsarkeologiske undersøkelsene. Hemgrenda: 5-11.
  • Skre, D. 1984: Gård og kirke, bygd og sogn. Magistergradsavhandling, mangfoldiggjort, Universitetet I Oslo. Også som: Riksantikvarens Rapporter, vol. 16. Øvre Ervik.
  • Mørch von der Fehr, A.-M. 1989: Myntkonsentrasjoner I Ringebu stavkirke, Universitetets Oldsaksamling Årbok 1986-1988: 161-169.
  • Jensenius, J.H. 1998: Kirkestedet Ringebu. I: Stiftelsen Ringebu Samlingene (utg.): Ringebu stavkyrkje. Ringebu: 5-15.
  • Jensenius, J.H. 2001: Trekirkene før stavkirkene. En undersøkelse av planlegging og design av kirker før ca. år 1100. Con-Text, avhandling nr. 6. Arkitekthøgskolen i Oslo: 154-159.

Utrykt:

  • Jensenius, J.H. 1982: Innberetning fra de bygningsarkeologiske undersøkelsene I Ringebu stavkirke 1980/81. Manuskript, Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo.
  • Skre, D. 1983: Innberetning om den arkeologiske delen av de bygningsarkeologiske undersøkelsene I Ringebu stavkirke 1980/81. Manuskript, Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo.
  • Thun, T.: Datering av grunnstokkene I Ringebu stavkirke, brev av 29.05.1997. Manuskript, Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo.