Borgund

Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke

Kirkens type:
Kirken har skip, kor og apsis. Skipet er en langkirke på grunnstokker, det hevete midtrommet er båret av fire hjørnestaver, det er i tillegg to staver på hver vegg og en mellomstav i hver langvegg. Midtrommet har sadeltak med høy takrytter. Omgangene har pulttak ut fra midtrommets vegger. Kor har også hevet midtrom men stavene her er kapp under midtrommets svill. Koret har sadeltak, øvre sylinderiske del av apsis er dekket av et kjegleformet tak. Det er svalgang rundt hele kirken. Midt for veggene i nord, vest og sør er svalgangene utvidet til bislag med gavlavdekkede oppbygg.

Plassering:
Kirken står på den opprinnelige tuften.

Bruk:
I bruk som menighetskirke til 1868 da den nye kirken ble innviet. Fortidsminneforeningen kjøpte kirken i 1877.

Kirkens antatte alder:
En vanlig datering er mellom 1150-1200.

Opprinnelige deler:
Av stavkirkens middelalderkonstruksjon er det meste bevart. I skipet er det grunnstokker, sviller, hjørnestaver, omgangenes veggplanker, skråstivere og stavlegjer. Dessuten 14 staver som bærer midtrommet i skipet og dets veggplanker og stavlegjer. Sperretaket er antatt å være opprinnelig. Koret med sviller, veggplanker og stavlegjer og sperretaket regnes som opprinnelig. Takrytteren på skipet, apsis med kont tak over den runde overbygningen og svalgangen kan være tilføyet noe senere i middelalderen.

Dekor:
Det er rester av veggdekor i limfarve (distemper) i koret, nedre del av veggflaten har vært dekorert med draperimaling i sort og rødt. Altertavle, et 1600-talls skap og den etterreformatoriske, men sengotiske prekestol har bemaling med olje på tre. Gjenstandene er forsidebeskyttet og har behov for konservering.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon:
1939: Plan, noen snitt og fasader målt i 1: 50, detaljer i 1: 20, 1: 10 og 1: 5 av arkitekt Henrik Bull.
1993-: Plan og snitt i 1: 20 påbegynt av J. H. Jensenius.

Generell tilstand:
Slitasje på enkelte partier på grunn av stort besøk.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
1969: Hans-Emil Lidén ledet en mindre gravning i overflaten under gulvet i skipet.
1986: Gravning ute rundt apsidens svalgang og i sør foran svalgangens inngang av Ø. Ekroll

Antikvariske problemstillinger:
Kirken ble tidlig oppfattet som “ur-kirken” og ble normativ for reparasjoner og parafraser ved andre kirker. Det er også laget etterligninger av den i ulike størrelser.

Det store antall turister som har kommet til kirken i mange år har innebåret et stort slitasjeproblem. I 1973 ble det lagt inn varegulv av tre og avsperring mot omgangene, i tillegg ble det satt opp plater av plast foran en del av runeinnskriftene i kirken. På eldre fotografier kan man se lave porter av jern som hindret adgang til svalgangene utenom kirkens åpningstider.

Kirkegården er i fremdeles i bruk, noe som kan komme i konflikt med de mange besøkende.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 278-279.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b. I-VII, Oslo: I, 149-153.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 280-287.
  • Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 332-335.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 115-121.
  • Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 32.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 210-213.

Post a Comment

You must be logged in to post a comment.