Eidsborg

Tokke Kommune, Telemark fylke

Kirkens type:
Énskipet langkirke. Et eldre kor ble revet i 1826 og erstattet av et tømret kor. Dette ble gjort om til østre del av skipet ved bygging av nytt kor i perioden 1845-50. Skipet er omgitt av svalgang med høytsittende dverggalleri mot nord, vest og sør. Svalgangen ble forlenget mot øst og utvidet med et utbygg dekket med pulttak mot vest ved ombyggingen i 1826. Takrytteren ombygget i 1693, fløyen viser årstallet 1727. Kirken er kledd med spon utvendig, vestgavlens spon har sponmønster laget i horisontalt liggende bord. Over inngangen, mellom søylene er det rester av en utsmykket arkivolt.

Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk:
Kirken er menighetskirke, men kan oppfattes som del av museet som ligger ved siden av.

Kirkens antatte alder:
Kirken dateres gjerne til mellom 1250-1300 på stilistisk grunnlag.

Opprinnelige deler:
Skipet med sviller, hjørnestaver, veggplanker og stavlegjer er opprinnelig. Svalgangen på nord og sør siden er antagelig også opprinnelige, mens utbygget med pulttak foran vestinngangen kan være fra 1825.

Dekor:
På veggene i skipet er det 1600-talls limfarvedekor (distemper) komplettert av Domenico Erdmann i 1929. Det er sjelden dekor på veggene, to panelfelt med middelalderdekor, opprinnelig fra Lårdal stavkirke. Det er et konserveringsbehov på denne dekoren. Altertavlen er i god stand.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon:
1918: Plan, snitt og fasader i fot og tommer (1: 66 2/3) målt av arkitekt Georg Eliasen.
1988-92: Plan, snitt og fasader i 1: 20 målt av sivilarkitekt Jørgen H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Det er ikke foretatt noen arkeologisk undersøkelse under kirkens skip og kor. Det ligger et historisk informasjonspotensiale i de deler av grunnen som ikke er omrotet eller fjernet ved nedleggelse av varmeanlegg tidligere i dette århundret.

Antikvariske problemstillinger:
Enkelte løsninger i kirkens konstruksjon er annerledes enn i andre kirker. For eksempel er forbindelsen mellom veggene i skipet løst ved at vestre svill bare ligger skråskåret an mot nordre og søndre. Dette har gjort at veggene har sklidd ut i bunnen og måttet bli holdt sammen med et gjennomgående strekkbånd av jern.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 281.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 166-168.
  • Anker, L. og J. Havran 2005: De norske stavkirkene, Oslo: 162-167.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 395-96.
  • Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 252.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 127-129.