Flesberg

Flesberg kommune, Buskerud fylke

Kirkens type:
Korskirke i laft, ombygget i 1735. Omgangsveggene i stavkirkens skip utgjør veggene i vestre korsarm. De tre andre armene har tømmervegger. Korskirken fikk nye sadeltak, men takrytteren ble beholdt midt på vestre arms møne.

Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk:
Kirken er i daglig bruk som menighetskirke.

Kirkens antatte alder:
Kirken har deler som er laget etter 1111.

Opprinnelige deler:
Et maleri i kirken fra 1701 av kirken sett fra nord viser kirkens tidligere utseende. Maleriet viser en stavkirke med kor, skip og apsis som har høyt midtrom med sadeltak og lavere omganger med pulttak ut fra midtrommets vegger og svalgang med pulttak ut fra omgangens vegger. I dag er bare deler av det opprinnelige skipet bevart. Østre og vestre grunnstokker er bevart og deler av nordre og søndre. Svillene er bevart i nordvegg, vestvegg og sørvegg. De fire hjørnestavene i skipet er bevart. Veggplanker bevart i nordvegg, vestvegg og sørvegg. Stavlegje bevart i vestvegg, sørvegg og østvegg. Et stenmurt gravkammer under stavkirkens opprinnelige kor omtales i 1690, men kan være noe eldre. Under stavkirkens midtrom er restene av et tømret gravkammer. Siden det er gravet ned under den avkappede nordre grunnstokken kan det bety at det skriver seg fra ombyggingen i 1735.

Farveutstyr:
De bevarte veggene fra stavkirken er hvitkalket i øvre del.

Dekor:
Etter utvidelsen i 1735 ble de nye delene i kirken malt og staffert. All dekor bør ettersees for å undersøke bevaringstilstanden.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon som finnes i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv i Oslo:

  • 1943: Kirken oppmålt i 1: 50 av arkitekt Ole Övergaard.
  • 1964: Oppmålings- og rekonstruksjonstegninger av sivilarkitekt Håkon Christie.
  • 1966: Oppmålt 1: 50 med detaljer i 1: 10 av sivilarkitektene Per Hagen og Tore Siljam.
  • 1991: Stavkirkedelen oppmålt 1: 20 av sivilarkitekt Jørgen H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
I perioden 1931-43 ble kledningen på skipets vestre del tatt av og stavveggenes yttersider undersøkt. Skipets hjørnestaver var bevart, men de ble sterkt forhugget på grunn av den utvendige kledningen. Stavene hadde store råteskader i nedre del av basene.

Antikvariske problemstillinger:
Vi har liten kunnskap om stavkirkens historie.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 284.
  • Christie, S. og H. 1981: Norges kirker, Buskerud, b. I-III, Oslo: I, 267-268.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 348-349.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 130-132.