Gol

Norsk Folkemuseum, Oslo

Kirkens type:
Treskipet på grunnstokker, hevet midtrom båret av 8 staver. Midtrommet har sadeltak med høy takrytter. Omgangene har pulttak ut fra midtrommets vegger. Svalgang rundt hele kirken med pulttak. Koret med sadeltak, øvre sylinderiske del av apsis er dekket av et kjegleformet tak. Kirken er uten elektrisk lys og oppvarming.

Plassering:
De utvalgte delene fra den nedrevne kirken ble kjøpt av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring og flyttet fra Gol i 1884. Delene ble rekonstruert i 1885 på Bygdøy i Oslo som begynnelsen på Oscar II’s samlinger og innlemmet i Folkemuséet i 1907. Den nye tuften er ikke del av kirkegård og grunnen har bare kulturlag i forhold til kirken fra 1884. Terrenget faller mot nord og kirken er lagt med koret mot nord. Bygningen står på tørrmurt grunnmur av tuktet granitt.

Bruk:
Kirken er en museumsbygning. Den er ikke annekskirke, men det foretas enkelte kirkelige handlinger, som barnedåp, vielser og gudstjenester der.

Kirkens antatte alder:
Deler av bygningen er bygget etter 1216 i følge resultater av dendrokronlogisk undersøkelse.

Opprinnelige deler:
Gol stavkirke hadde opprinnelig skip med hevet midtrom, kor, apsis og svalgang. En ny takrytter var reist i 1694 i stedet for den gamle. Det stavbygde koret ble revet rundt 1730, da et nytt og større kor ble oppført i lafteverk. Senere ble et sakristi bygget inntil korets nordside. Skipet ble utvidet i 1802-03 ved at svalgangene mot nord, vest og sør ble revet og skipets yttervegger rykket ut.

Kirken ble revet i 1881. Fortidsminnesmerkeforeningen kjøpte bare kirkens antatt opprinnelige materialer. Restene fra den opprinnelige middelalderkonstruksjonen ble dokumentert før transporten til Bygdøy. Det var tre av grunnstokkene, sørøstre hjørnestav, en del av veggplankene i omgangen. Stavene i midtrommet, tenger, midtromssvill, midtromsveggtiler, stavlegje, deler av sperrer er opprinnelige. Korets veggplanker var stort sett bevart i den nye himlingen, mens veggrammene i kor og apsis ble laget nye ved oppsettingen og rekonstruert ved bruk av en del gamle materialer. Svalgangene ble bygget nye. Takene med takrytter ble fornyet, de ble tekket med spon og er tjærebredd. Arkitekt Waldemar Hansteen vurderte tilstanden på de bevarte delene og laget en plan for restaureringen. Der det ikke var spor i delene, rekonstruerte han på grunnlag av mål og sammenføyninger i Borgund stavkirke.

Farveutstyr:
Til det middelalderske farveutstyret hører bemaling av konstruktive og dekorative ledd. Flere av maskene og trekantfeltene under dem har sorte konturer. Andreaskorsene har malte sirkler i kryssene og stavlegjene, tengene og buene i den indre reisning har malt profil.

Dekor i interiøret:
Veggplankene i kor og apsis ble malt med limfarve (distemper) i 1652. Dekoren er i stor grad retusjering og overmaling, dekoren er konservert i 1993(?) av Norsk Folkemuseum.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon som finnes i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv, Oslo:

  • 1855: Kirken målt opp på den opprinnelige tuften av arkitekt G. A. Bull, oppmålingen avviker noe fra den stående kirken.
  • 1882: Kirkens deler ble målt ved nedtagning av arkitekt Torolf Prytz.
  • 1884: Deler av kirken målt av arkitekt Waldemar Hansteen.
  • 1925: Deler av kirken målt av Arno Berg i 1:50.
  • 1944: Arkitekt Henrik Bull målte kirken i 1: 20: plan, langsnitt mot nord, tverrsnitt mot vest og øst, tverrsnitt gjennom koret. Også en del detaljer 1: 2, 1: 5 og 1: 10.

Antikvariske problemstillinger:

  1. Arkitekt Hansteen søkte etter spor etter opprinnelig plassering av forsvundne elementer og tilbakeførte ombyttede elementer til deres opprinnelige plass.
  2. Der det var nødvendig kopierte han eksisterende elementer.
  3. Hvis det ikke var elementer å kopiere rekonstruerte han manglende elementer hvis hovedmålene lot seg bestemme av omgivende bygningsdeler.
  4. Der både mål og form manglet laget han parafraser over tilsvarende deler i andre kirker, særlig fra Borgund stavkirke.

Bygningens deler har altså fire grader av nøyaktighet, fra opprinnelige deler til parafraser. Dette må tas med i vurderingen ved enhver bygningsarkeologisk undersøkelse og ved eventuelle reparasjoner.

Problemer her, som i mange av de andre kirkene med stort turistbesøk, er slitasje på bygningen ved tråkk og berøring, ved at sand og grus trekkes inn på gulvene. Ved dette blir gulvbordene slitt og det legger seg støv på inventaret.

Se: Artikkel: Fra en omvisning i Gol stavkirke

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 287-288.
  • Christie, S. og H. 1981: Norges kirker, Buskerud , b. I-III, Oslo: I, 39-60.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 314-326.
  • Hansteen, W. 1886: Den gamle stavkirke fra Gol i Hallingdal. Fjerde Beretning om Bygdø Kongsgaard med Tillæg. Christiania.
  • Hauglid, R. 1976: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo: 316.
  • Hegard, T. 1985: Romantikk og fortidsvern. Oslo.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 141-144.
  • Jensenius, J.H. 1996: Fra en omvisning i Gol stavkirke. Middelalderforum, nr. 2: 15-23.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 38-41.