Høre

Vang kommune i Valdres, Oppland fylke

Kirkens type:
Langkirke med påbygg på alle sider. Stavkirken har i sin opprinnelige form hatt skip, kor og apsis. I krysningspunktene mellom grunnstokkene i skipet står fire staver som bærer det hevete midtrommet. I tillegg har midtrommet tre mellomstaver i hver langvegg og to mellomstaver i kortveggene. Rundt kirken har det gått en svalgang. I 1822-23 ble kirken ombygget. Svalgang og våpenhus ble fjernet, skipet ble utvidet mot nord, vest og sør til der den tidligere svalgangen hadde gått. Midtrommets tak ble forlenget i skipets fulle bredde, mens lavere pulttak dekket skipets sider. Kor og apsis ble revet og nytt kor reist utenfor de gamle fundamentene. I 1857 ble den gamle takrytteren tatt ned og nytt tårn reist på en forsterket konstruksjon over himlingen. I 1888 ble kirken reparert og igjen i 1972 under ledelse av arkitekt Hvoslef.

Plassering:
Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk:
Kirken er i vanlig bruk som menighetskirke

Kirkens antatte alder:
Kirken dateres ut fra en runeinnskrift på staven ved prekestolen til rundt år 1180, og ut fra dendrokronologisk undersøkelse til etter år 1179.

Opprinnelige deler:
I skipet er grunnstokker, hjørnestaver, stavlegjer og sperrer for omgangstaket bevart. I midtrommet er hjørnestavene, mellomstavene, plankeveggene, stavlegjene og takets sperreverk bevart. Ved ombyggingen i 1822-23 ble demonterte deler gjenbrukt, ca. 20 slike bygnings-elementer er å se i konstruksjonen i dag.

Farveutstyr:
Av det middelalderske farveutstyret er det konturering med svart av konstruktive og dekorerte ledd.

Dekor:
Altertavlen og prekestolen er fra 1800-10.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon:

  • 1853: Plan, snitt og fasader målt i fot og tommer av G. A. Bull.
  • 1965: Plan, snitt og fasader 1: 50 målt av arkitektstudenterstudenter fra København.
  • 1975-79: Plan og snitt 1: 20, detaljer 1:5 målt av sivilarkitektene H. Christie og J. H. Jensenius.
  • 1975-1992: Snitt 1: 20 og detaljer 1: 5 målt av sivilarkitekt J. H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
I 1952 ble gulvene tatt opp og råteskadet treverk fjernet og erstattet med nye materialer. På grunn av siging i nordvestre hjørnestav i midtrommet, måtte man i 1979 ta opp gulvene igjen og stabilisere staven. Det ble felt inn et stykke som så ble satt på en ny stenhelle. Staven ble jekket litt opp under dette arbeidet.

Under den stående kirken ble det funnet spor etter jordgravne stolper etter en eldre bygning. Denne konstruksjonen sto gravet ned i en eldre gravplass, det er derfor mulig at det har vært en eldre kirke/kapell på stedet før den som ble avdekket.

Se: Stolpekirke: Høre

Antikvariske problemstillinger:
Grunnstokkene var i 1979 dekket av fuktige jordmasser. Disse ble fjernet ved en arkeologisk utgravning og det viste seg at særlig grunnstokken på nordsiden var råteskadet i hele undersiden. Det ble da drøftet hva som var riktig å gjøre og man besluttet å la den ligge som den lå, mens man laget det så luftig man kunne rundt den. Det vil si at den ble liggende in situ, og bli sakte svekket av råte. Dette vil neppe spille noen rolle for bygningens stabilitet, men beslutningen har prinsipielle sider som stadig kan diskuteres.

Kirken har himling over midtrommet og det er mulig å gå på stige fra orgelgalleriet opp til loftet, der det er omkring 20 gjenanvendte bygningselementer fra stavkirken gjenanvendt i konstruksjonen fra 1800-tallet. Det er også mulig å komme inn gjennom buefeltene i midtrommet og bese dette, med maskene på stavenes øvre del. Dessverre er det ikke mulig å slippe besøkende opp på dette loftet, på grunn sikkerheten og den vanskelige adgangen.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 296-297.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 112-118.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b. I-VII, Oslo: I, 305.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 332-337.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 173-178.
  • Jensenius, J.H. 1979: Sikring av en stavkirke. Arbeidene i Høre 1979. Vern og Virke:1-6.
  • Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 57.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 131-134.