Vang kommune, Oppland fylke

Kirkens type

Kirken er en rekonstruksjon fra 1950-årene, med gjenbruk av materialer gjenoppdaget under den nye kirken i 1935. Den er en treskipet langkirke med rektangulært skip og et smalere korparti. Skipet har hevet midtrom båret av fire staver på to grunnstokker som avsluttes mot sadeltaket. Dette går nesten ned på pulttaket over svalgangen som går rundt kirken. Koret har rett avkortet østre vegg og sadeltak.

Plassering

Tomt til gjenreisning gitt av Lars Arne Øye, på Øye-flaten, nær den opprinnelige tuften. I 1995 ble det fredet en sone på 60 m rundt stavkirken for å hindre utbygging som ville forringe stavkirkens verdi som kulturminne.

Bruk

Innviet 1. august 1965. Eies og vedlikeholdes av menigheten. Kirken er hovedsakelig turistattraksjon, men har en gudstjeneste i året.

Kirkens antatte alder

Kirken nevnt første gang i 1358, men kan være fra rundt 1200. I 1747 ble ny kirke reist litt lenger sørover.

Opprinnelige deler

156 materialdeler etter den nedrevne stavkirken ble gjenoppdaget under gulvet i Øye kirke i 1935. Arkitekt Ole Øvergaard laget et rekonstruksjonsforslag. I omgangene er østre og vestre sviller og den vestre del av søndre svill bevart. Videre vestre og østre stavlegjer og deler av nordre og søndre stavlegjer. Omgangens fire hjørnestaver og de fire stavene i skipet, deler av to grunnstokker som stavene i skipet står på, alle gulvplankene. Deler av to doble tenger som har bundet stavene i skipet sammen, en gavlsperre, en av korets sviller og tre doble stavlegjer, korets gavlsperrer, og en veggplanke. En del av materialene ble gitt fra Heddal stavkirke, da den ble restaurert i 1952.

Dekor

Krusifikset på alteret ble konservert i 198? som eksamensarbeid av Brit Heggenhougen, NIKU (RA).

Dekorativ skurd

Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon

  • 1950: De funne delene målt i 1:20 av arkitekt Ola Øvergaard. Rekonstruksjonforslag som plan og oppriss tegnet i 1:20.

Bygningsarkeologiske undersøkelser

Det er visstnok ikke foretatt undersøkelser etter tuften lenger ned mot vannet, der stavkirken som ble revet i 1747 sto. Den rekonstruerte kirken er beskrevet, men ikke analytisk revurdert etter reisningen.

Antikvariske problemstillinger

Kirken ble rekonstruert ut fra de løse delene som ble funnet under Øye kirke. Delene ble prøvereist 1953 og demontert inntil alle deler var ferdiggjort. Kirken ble innviet 1965. Et uklart punkt i rekonstruksjonen er hvorfor stavene i skipet slutter så tilsynelatende umotivert mot takflaten. Kirken består altså av opprinnelige deler, deler fra Heddal stavkirke og nye elementer fra 1950-årene. Ved vedlikehold og reparasjon må man derfor undersøke hva som er hva, og vurdere type inngrep etter elementets opprinnelse og alder.

Litteratur

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart:II, 312-313.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo: 111.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b.I-VII, Oslo: I, 228- .
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 369.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture. Vol. I-II,Oslo: I, 262-263.
  • Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II,Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiskefakultet, Universitetet i Oslo: II, 107.