Ringebu

Ringebu kommune, Oppland fylke

Kirkens type:
Treskipet langkirke på grunnstokker, hevet midtrom båret av 12 staver, i tillegg er det tre mellomstaver i hver langvegg. Midtrommet har sadeltak. Omgangene har pulttak ut fra midtrommets vegger. Midt på skipets langvegger har det vært vinger med sadeltak. Kirken har hatt kor med sadeltak og apsis, apsis kan ha hatt en øvre sylinderiske del dekket av kjegleformet tak. Rundt skip, kor og apsis har det vært en svalgang med bislag med hevet tak over skipets vestportal. Kirken ble utvidet ved ombygninger etter 1631. Da rev man svalgangene, apsis og kor. Man laget nytt tverrskip på egne sviller, med vinger i nord og sør og et nytt kor med sakristi og våpenhus. Midt over krysset ble det reist tårn.

Plassering:
Kirken er plassert på den opprinnelige kirketuften.

Bruk:
Kirken er stadig i bruk som menighetskirke.

Kirkens antatte alder:
Ut fra myntfunn ved arkeologisk undersøkelse er kirken datert til omkring 1200-25, men den kan være noe eldre.

Opprinnelige deler:
Grunnstokkene i skipet, stavene og midtrommet, nordre, vestre og søndre omgangsvegger er bevart.

Farveutstyr:
Til det middelalderske farveutstyret hører bemaling av konstruktive og dekorative ledd. I skipet er det malt med sort i skårne profiler i arkitekturdetaljene og på maskene øverst på stavene.

Dekor:
En del steder i skipet er det limt lerret mellom tilene før maling, antagelig på slutten av 1600-tallet. Stavene både i omgangsveggene og i midtrommet er dekoret med limfarve, fra nedre tang og nedover. Tverrskip og kor er malt med oljefarge, for en stor del av Domenico Erdmann, mens Einbu malte i koret i 1921. Det er bemalt på prekestol, lydhimmel og kongemonogram over koråpningen og over prekestoloppgangen. I tillegg er det bemalte løse figurer, krusifiks og malerier. Konserveringstilstanden ble i 1984 beskrevet som fra god til meget dårlig. Særlig er det nødvendig å konservere de to krusifiksene og en figur.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon:

  • 1884: Oppmålt av arkitekt Thorsen.
  • 1904: Kirken målt opp av J.Kluften i 1:50.
  • 1980-1994: Plan, snitt og fasader i 1:20 og detaljer 1:5 målt av J.H.Jensenius, finnes i Riksantikvarens Arkiv fra mai 1998.

Tidligere arbeid:
Det store ombyggingsarbeidet foregikk etter 1631. Da ble svalganger, kor og apsis revet og nye tverrvinger, kor og sakristi ble reist. Året etter ble tårnet reist over krysset. Den neste store reparasjonen var i 1921. Da ble hovedskipet løst fra tverrskipenbe og festet bedre, stavene ble rettet opp i lodd, flere nye Andreaskors og buefelt ble satt inn. Himlingen ble hevet til stavlegjene i skipet og det indre galleriet ble fjernet.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
På 1970-tallet viste det seg å være råteskader flere steder i kirkens nedre konstruksjoner fordi vann hadde rent inn fra kirkegården på nordsiden. For å kunne lage kryperom under kirken måtte bakkenivået senkes. En omfattende arkeologisk undersøkelse ble utført i 1980-81, ledet av Riksantikvaren i samarbeid med Universitetets Oldsaksamling og Ringebu Kommune.

Se: Stolpekirke: Ringebu I-II

Det ble lagt ny svill under korets nordvegg og i sørveggens vestre del, dessuten i nordre vinges vestre vegg i 1981. Samtidig fikk kor, tverrskip og og våpenhus nye bjelkelag og det ble lagt nytt undergulv med isolasjon i kirken.

Antikvariske problemstillinger:
De arkeologiske utgravningene i 1980-81 avdekket i tillegg til en eldre trekirke også spor etter branngrav og under den et tykt kulturlag med ardspor. Det ble også avdekket flere stolpehull, der ett ble datert til mellom år 180-400 AD. Gravningen ble ikke fullført og funnene har derfor i seg mange ubesvarte spørsmål.

Sommeren 1998 åpnet Stiftelsen Ringebu Samlingene en stavkirkeutstilling på prestegården nord for kirken, med tegninger av kirken fra Riksantikvarens Antikvariske Arkiv og gjenstander fra utgravningen utlånt fra Universitetets Oldsaksamling. I tillegg drives en omfattende guidevirksomhet i kirken i sommertiden.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 316-317.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 268-270.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II, Oslo: I, 207-208.
  • Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 74-75.
  • Stiftelsen Ringebu Samlingene (utg.) 1988: Ringebu stavkirke, Ringebu.