Lom kommune, Oppland fylke

Kirkens type

Treskipet langkirke med kor og svalgang, senere tilføyet apsis. Midtrommet er båret av 20 staver på grunnstokker og det er 1 midtstav i hver kortvegg. Koret har også hevet midtrom båret av 7 staver som hviler på et bjelkelag i høyde med stavlegjene av samme prinsipp som grunnstokkene. Rundt hele kirken har det gått en svalgang. I det minste deler av denne må ha blitt revet i 1634 da skipet ble forlenget mot vest 14 alen med et tømret tilbygg. Tverrvingene mot nord og syd og den store takrytteren over krysset ble oppført i 1663. Det nye tårnet ble satt litt lenger øst på skipet enn den tidligere takrytteren og var så stort at det måtte ha sin bærende tårnfot på et bjelkelag som førte vekten over på stavlegjene. Sakristiet på nordsiden av koret ble reist omkring 1663.

Plassering

Kirken står på sin opprinnelige tuft.

Bruk

Kirken er i bruk som menighetskirke.

Kirkens antatte alder

Kirken har deler fra etter år 1158.

Opprinnelige deler

En stor del av skipet, koret og apsis er opprinnelige.

Farveutstyr

Til det middelalderske farveutstyret hører bemaling av konstruktive og dekorative ledd. Masker og Andreaskors har sort bemaling, tenger og buer i den indre reisningen har malt profil. Det er også figurative dekorasjoner og runer malt på midtrommets vegger med enkel, sort strek.

Dekor

Apsis og kor har dekor i himling og på veggene i limfarve (distemper). Korets himling er datert 1608. Korbueåpning og baldakin, vegg mot og dør (tidlig 1600-tall) opp til prekestol er dekorert. Konserveringstilstanden ble i 1984 vurdert som god.

Dekorativ skurd

Se Hohler 1999.

Utført dokumentasjon

  • 1860: Plan, snitt og fasader målt i fort og tommer av arkitekt Chr.Christie.
  • 1983: Plan, snitt og fasader målt i 1: 50 av sivilarkitekt OlaStorsletten.
  • 1973: Planer og snitt målt i 1: 20, detaljer 1: 5 avsivilarkitektene Håkon Christie og Jørgen H. Jensenius.
  • 1973-1998: Fortsatt måling i 1: 20 og 1: 5 utført av sivilarkitektJørgen H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser

Ved en restaurering i 1933 ble gulvene reparert og det ble samtidig gravet grøfter for elektriske kabler under midtgangen. Sommeren 1973 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning under kirkens gulv i forbindelse med en reparasjon av kirken. Jordmassene under gulvet lå delvis opp langs sidene av sviller, grunnstokker og bjelker og det var nødvendig å senke terrenget noe. Under skipet ble avdekket stolpehull etter en eldre bygning, funnkonteksten gjorde at dette ble tolket som spor etter en eldre kirke.

Se: Stolpekirke: Lom

Antikvariske problemstillinger

Ombygningene i 1634 og fra 1663 viser at man den gang tok bevisst hensyn til kirken slik den var, ved å føye seg til den eksisterende bygning og bruke mest mulig av materialene og formen i kirken slik den sto. Grunnene kan ha vært økonomiske så vel som estetiske.

Lom stavkirke var i 1994 den mest besøkte stavkirken i Norge, med 62 588 noterte personer. I diskusjon om begrenset åpning for de mange, møter man ofte argumentene med at dette er en menighetskirke og at alle derfor har adgang, eller mer ubestemt at alle har “rett” til å se kirken. Det er opp til soknerådet å innføre begrensninger på besøket, hvis de mener at kirken deres ikke tåler slitasjen på deler av bygningen. For de som har sine kjæres graver rundt kirken er det store besøket, som i andre kirker, et stadig tilbakevendende følelsesmessig problem.

Litteratur

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart:II, 304.
  • Anker, P. 1997: Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo:97-102.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b.I-VII, Oslo: I, 212.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 266-268.
  • Henriksen, V. og A.-M. Kolden 2000: Lom stavkirke. Lom.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture, vol. I-II,Oslo: I, 187-191.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350,klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10,Oslo: II, 84-89.