Uvdal

Nore og Uvdal kommune, Buskerud fylke

Kirkens type:
Opprinnelig har kirken bestått av skip, kor, apsis og svalgang rundt. Skipet har hatt midtstolpe som antagelig har understøttet en takrytter. Bunnkonstruksjonen har bestått av fire grunnstokker lagt over hverandre på halv ved som dannet et indre rektangel som bar svillene og svalgangen. En langsgående bjelke lagt på grunnstokkene var understøttelse for en midtstav som går opp til mønet. Over skip og kor var det sperretak, over apsis var det et kont tak. Kirken er ombygget og utvidet flere ganger. Skipet ble utvidet mot vest, den opprinnelige apsis ble fjernet og erstattet av en rettavkuttet forlengelse av koret. I 1684 ble koret revet og et nytt i samme bredde som skipet ble føyet til skipets østre del. Deretter, i 1723, ble det bygget på vinger ut fra skipets nordre og søndre langvegger.

Plassering:
Kirken står på den opprinnelige tuften.

Bruk:
Kirken eies av Fortidsminneforeningen, enkelte kirkelige handlinger blir utført.

Kirkens antatte alder:
Ut fra myntfunn ved arkeologisk gravning anslås bygningen til å være fra slutten av 1100-årene. Etter dendrokronologiske undersøkelser kan enkelte deler av kirken dateres til etter 1168.

Opprinnelige deler:
Skipets grunnstokker, hjørnestavene og midtstaven, veggsviller med noen planker i tileveggene, stavlegjer og takstol er opprinnelige. I koret er bare de opprinnelige stavlegjene bevart på plass. Apsisåpningens rundbuede overdekning er bevart. Øvre del av de østre hjørnestavene samt østgavlen og takverket er også opprinnelige.

Farveutstyr:
Interiøret i kirken er omfattende dekorert på samme måte som Nore kirke. Antagelig er dekorasjonene fra 1656, senere er koret dekorert i forbindelse med utvidelsen i 1684 og tverrarmene ved oppførelsen i 1721-3.

Dekor:
Dekorasjonene fra 1656 er bevart i skipets eldste deler, malt i limfarve (distemper), de ble konservert i 1990-årene av NIKU. Vingene dekorert i oljemaling. For øvrig er det i kirken dekorasjoner i forbindelse med senere ombygninger.

Dekorativ skurd:
Se Hohler 1999 og Solhaug 2001.

Utført dokumentasjon som finnes i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv i Oslo:

  • 1901: Plan, snitt og fasader i 1: 50 målt av arkitekt Johannes Kløften.
  • 1978: Tegninger fra de arkeologiske utgravningene i original. Oppmåling av kirken i 1: 20 av sivilarkitektene H. Christie og J. H. Jensenius.
  • 1996: Plan, snitt og fasader trukket opp av sivilarkitekt J. H. Jensenius.

Bygningsarkeologiske undersøkelser:
Arkeologisk undersøkelse under gulvene i skip, kor og sakristi foretatt i 1978 av Håkon Christie og J. H. Jensenius. Det ble avdekket graver som var eldre enn kirken og stolpehull etter eldre bygning(er) ble funnet, ett stolpehull ble datert til etter ca.1100 etter myntfunn i bunnen av stolpehullet.

Se: Stolpekirke: Uvdal I

Antikvariske problemstillinger:
Kirkegården og kirken var i daglig bruk for bygda frem til 1893. Kirken i dag er i Fortidsminnforeningens eie og er del av bygdetunet. Nore og Uvdal Bygdetun er etablert på området til den tidligere Opdal Prestegård og to bygninger står igjen på det gamle prestegårdstunet. I tillegg til de tre bygningene er det de siste 20 årene reist mer enn 10 bygninger på kommunens bygdetun. Man har søkt å gjenskape et Numedalstun av bygninger det ville være for vanskelig å bevare på sine opprinnelige tufter. Anlegget er en blanding av opprinnelig kirketuft, kirkegård med begravelser gjennom 900 år, en kirke som nå i hovedsak er museum og en delvis arrangert samling bygninger. Her synliggjøres en problematikk som kan gi fruktbare tanker om vern av bygninger, om overgang fra menighetskirke på den opprinnelige tuften til museumskirke.

Litteratur:

  • Ahrens, C. 2001: Die frühen Holzkirchen Europas, B. I-II, Stuttgart: II, 330.
  • Christie, H. 1981: Stavkirkene-Arkitektur, Norges kunsthistorie, b. I-VII, Oslo: I, 159.
  • Christie, S. og H. 1981: Norges kirker, Buskerud, b. I-III, Oslo: I, 396-426.
  • Dietrichson, L. 1892: De norske stavkirker, Kristiania: 228-233.
  • Friis, N. (red.) 1992: Uvdal stavkirke forteller, Uvdal.
  • Hohler, E.B. 1999: Norwegian Stave Church Sculpture. Vol. I-II, Oslo: I, 242-244.
  • Solhaug, M. B. 2001: Middelalderens døpefonter i Norge, vol. I-II, Acta humaniora; no. 89, (dr. philos.) Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo: II, 99.
  • Storsletten, O. 2001: Takene taler, Norske takstoler 1100-1350, klassifisering og opprinnelse, vol. I-II. Con-Text, Avhandling 10, Oslo: II, 70-75.